En blogg om ei normal jente, med et helt normalt liv.
Hei. Ville bare informere dere alle om at denne bloggpausen blir mest sannsynlig utrolig lang. Det er mere i gjerde enn jeg selv trodde da jeg tok pause, og dette er noe jeg må få fikset opp i før jeg prioriterer noe annet. Ergo bloggen blir satt til side. Det er rett og slett viktig at jeg tenker på meg selv og setter meg selv i første rekke nå. Håper dere er her når jeg er klar for å blogge igjen.
Hei, det har skjedd noe i dag, som gjør at jeg velger å ta en pause på ubestemt tid fra bloggen min :)
Håper dere er her når jeg kommer tilbake igjen, hvis jeg kommer tilbake.
Hei! Nå har jeg valgt å ta en dag i mitt liv hvor jeg har tatt bilder av mye av det som skjer i løpet av en dag.
07:00 ringer vekkerklokka for første gang. (skjeldent jeg våkner da!)
07:30 ringer vekkerklokka for andre gang, og det er nå jeg står opp.
Første jeg gjør er å gå på toalettet, pusse tenna og vaske ansiktet.
07:45 sitter jeg foran pcn med musikk, tid for sminke!
08:30 går jeg på jobb. Det tar meg ca 20 minutter å gå, nårjeg går rolig til jobb.
Nesten framme!
09:00 starter min arbeidsdag. Da sjekker jeg om det er noe å gjøre på kjøkkenet, som å tømme oppvaskmaskinen, sette inn skittne kopper osv. Sette på kaffe og koke tevann. Etter det er gjort, går jeg ut på en av avdelingene å er sammen med barna og de andre ansatte!
10:00 starter jeg med å stelle i stand til første måltid. Kutte opp agurk, tomat, paprikaog gulrot som jeg fordeler på 5-6 fat. Legge ost og skinke på 5 fat. Lage til et fat med ferdig påsmurte brødskiver. Dele ca to og et halvt brød i to, altså slik at skivene blir halve. Dele en del knekkebrød i to, fordele brød og knekkebrød i fem kurver. Dekke på trallene.
10:45 dekke på pålegg på bordene inne på den ene avdelingen. Etter det, sitter jeg som regel sammen med barna til de er ferdige.
11:30 rydder jeg av trallene, tar vare på maten som er igjen, setter på oppvaskmaskinen og tørker av alle benkene, trallene og bordene. Så er det lunsjpause.
13:00 gjør klart til andre måltid som alltid skal være et lett måltid. Skreller og kutter opp frukt som jeg fordeler på 4 fat.
14:15 ca rydder jeg opp alt, tømmer oppvaskmaskinen og setter inn igjen. Går ut med papir og matsøppel, vasker over benkene og trallene.
15:00 er jeg ferdig på jobb og går hjem. Av og til tar jeg med meg de to jeg er tante til. Det gjorde jeg i dag, og i går.
16:00 sitter jeg foran pcn igjen, noe jeg som regel gjør resten av kvelden. Noen dager er jeg på besøk hos andre, noen dager er jeg sliten å vil være alene.
En eller annen tid på ettermiddagen spiser jeg middag med familien. Annen hver dag dusjer jeg.
23:30 tar jeg kveldsrøyken, går på toalettet og så legger jeg meg.
Det var en helt vanlig dag i mine sko:)
Hei alle sammen!
Denne helga har egentlig bare gått til sløving. Har ikke gidda å gjort noe som helst hele helga. Så vidt jeg har gidda å spist.
Mesteparten av helga har jeg egentlig vært utrolig deppa. Det at Pengu var her i påska, var utrolig godt. Jeg har hatt de 4 mest fantastiske dagene i mitt liv, sammen med han. Han tok så godt vare på meg når han var her, han var så snill og god, og ikke minst full av gode ord til meg.
Men nå, denne uka, har pengu vært veldig opptatt med jobb og andre ting, noe som har gjort at vi ikke har fått snakka noe spesielt sammen. Han har i tillegg jobba kveld, mens jeg jobber normalt 9-3 hver dag. Da begynner han på jobb en halv time før jeg er ferdig, så vi får ikke snakket noe da.
I helgen har han sikkert også vært veldig opptatt, det vet jeg ingen ting om, for jeg har ikke fått tak i han verken i dag eller i går. Det gjør utrolig nok, veldig vondt når jeg ikke får snakket med han hver dag, slik som vi har gjort hele tiden.
Jeg savner han så utrolig mye, og skulle gjort så mye for å ha han sammen med meg, eller i det minste nærmere meg enn det han er nå.
Det er frustrerende når du ikke får tak i en person, når du prøver å ringe, å ringe, å ringe, men vedkommende ikke tar telefonen. En får jo sine tanker da. Håper han snart svarer på meldingen jeg sendte han, før jeg nesten freaker ut!
Ellers, i helga var jeg ute en liten tur i går. Var på besøk hos Tonje og lillemor, som jeg normalt sett gjør når jeg føler for å forlate hula mi! :)
Så har jeg jo sett en film, som jeg skreiv om i går. Vurderte å se den igjen i dag, men ble heller morgendagens episode av Paradise Hotell. Så for dere som følger med på det, kan jeg jo si at dere har virkelig noe å glede dere til i morgen!!
Nå skal jeg se ishockeykamp på nett. Pitsburgh Penguins mot Philadelphia flyers! GO PENGUINS!
Q: hva har du gjort i helga?
Da jeg gikk hjem fra ei venninne tidligere i kveld, klarte jeg ikke å unngå å legge merke til dette merkelige påfunnet!
Vistes ikke så utrolig godt, men noen har altså hengt opp ei handlevogn og en sykkel i et tre.. Er det det man kaller fritidsproblemer, eller?
Elsker forresten når himmelen ser sånn her ut!
Vet det er dårlig kvalitet, men slik er det med iPhone bilder:)
Hei alle dere. Jeg har nettopp sett en film som het Cyberbully.
Filmen handler rett og slett om nettmobbing. Filmen er basert på nettmobbing. Ei jente som får laptop i bursdagsgave hos moren sin da hun blir 17 år. Hun lager seg en profil på ei nettside som hele skolen +++ bruker. Her inne går alt over stokk og stein. Hva som skjer videre, kan dere se. Men hva tror dere skjer når ei jente blir mobbet, av alle. De to eneste vennene hennes støter fra henne på grunn av mobbingen?
Jeg kjente meg såpass igjen i filmen at jeg faktisk ikke klarte å holde tårene tilbake. Det er utrolig sjeldent at jeg begynner å gråte når jeg ser en film, men det gjorde jeg altså av denne filmen. Jeg anbefaler den virkelig!
Har nada å skrive om i dag, men kommer ett innlegg i løpet av helgen om en helt vanlig hverdag i mitt liv!
Q: synes om bildene av meg?
Jeg savner den tiden da jeg var lita, da jeg stod opp om morningen uten noen bekymringer. Den tiden da mamma kledde på meg klærne, fordi jeg var for trøtt til å gidde å gjøre det.
Den tiden jeg kunne bli dratt opp før klokken var 6 på morningen, fordi mamma hadde tidligvakt i barnehagen som var to mil unna hvor vi bodde. Jeg savner den tiden da jeg gikk i barnehagen, der hvor ingen dømte noen ut i i fra klærne man gikk i, maten man spiste eller hvordan man utseendet var. Jeg savner å ha de to spesielle vennene jeg hadde i barnehagen. En gutt og ei jente, det var mine beste venner i barnehagen det.
Jeg savner den tiden rett og slett fordi det har vært den eneste tiden i livet mitt hvor jeg ikke har opplevd ting som har vært harde å takle. Eneste jeg ble utsatt for i løpet av årene i barnehagen var da mamma og pappa brøyt opp forholdet og flyttet hver for seg. Jeg hadde det faktisk utrolig fint da også.
Tiden etter barnehagen skulle bli tøff. Det ble til år med mobbing, fysisk og psykisk. Helt fra 1. klasse på barneskolen var jeg en av de stygge i klassen, en av de med minst venner. Jeg var den jenta som holdt meg bare til gutter, fordi deres lek var mindre snakk og mere bygging av sandslott i sandkassa, kjøring av småbiler og slikt. Slike ting som ikke krevde kommunikasjon hele tiden.
1. og 2. klasse på barneskolen var vel de fineste årene jeg fikk oppleve av grunnskolen som varer i 10 år. For når vi kom i 3. klasse, da begynte jeg å utvikle meg. Begynte å få de små puppene som ingen andre hadde, utviklet meg også på mange andre måter, jeg ble høyere, bredere og kraftigere. Jeg ble til den personen som var høyest på trinnet, høyest og kraftigst. Noe som ble omgjort til at jeg var feit. Noe jeg selv har trodd i alle år.
I 5. klasse skilte jeg meg veldig ut fra resten av gjengen i klassen og generelt på trinnet. Jeg var fremdeles den høyeste, og puppene ble jo ikke mindre akkurat. Nå følte jeg meg egentlig ikke vell med meg selv i det hele tatt. Kunne ikke engelsk, og sleit veldig med å stå framfor klassen å snakke. Det var noe jeg ikke gjorde på skolen faktisk. I friminuttene spillte jeg fotball med gutta, rett og slett for å ha noe å gjøre. Ellers hadde jeg stått alene mesteparten av tiden.
I 5-6. klasse fikk jeg kontakten med noen jenter, som også ble mine venner. MEN inn i mellom alt det positive, ble jeg mobbet også, jeg ble utfryst i klassen, på klasseturer var jeg den eneste jenta som ikke hadde noen å danse med, og som ikke hadde noen jeg absolutt ville sove med, siden jentene ikke fikk sove med guttene.
På ungdomsskolen var det aller værst. Jeg ble utfryst, jeg ble innestengt i rom, jeg fikk slengt i trynet hvor lite pen jeg var, jeg fikk stygge blikk.. Jeg ble banka to eller tre ganger. Enkelte dager kom det plutselig ei flyvende bok som landet i hodet mitt med et smell. Den hadde ikke vinger, hadde bare vært i hånda til en av de bakerst i klasserommet. Jeg slet mye med meg selv. Det var ting jeg skjulte også, om jeg opplevde da og tidligere, det var mye sorg og frykt bak mitt vanlige smil som fungerte som en maske.
Alt i alt, har alle disse årene med alle former for mobbing fått meg til å tro at jeg er både stygg og feit. Eneste grunnen til at jeg har store pupper er fordi jeg er feit. Det har folk fått meg til å tro. Nå vet dere kanskje litt mer om grunnlaget bak innholdet i forrige innlegg :)
Q: Hva synes du om slike personlige innlegg?
Q: Hva mener du om mobbing?
19, Bodø
Karianne heter jenta bak denne bloggen. Hun har stor lidenskap for venner og familieliv. Musikk er en stor del av livet, selv om jeg ikke holder på med dette selv. Bloggen er min hobby. For tiden bor jeg hos min far, mens jeg jobber i barnehage. Min største drøm er for tiden å bli barnevernspedagog og mamma. I bloggen min får dere lese om alt og ingenting. Her vet du aldri hva du kan vente deg i neste innlegg, det vet jeg ikke selv engang. *For tiden har jeg dårlig inspirasjon og bloggelyst, dermed dårlig oppdatering på bloggen min* ~Laugh as much as you breath, love as much as you live~ ~Things are beautiful if you love them~ For kontakt: karhen11@hotmail.com
